En glad og fornøyd gutt som skal være i barnehagen for aller første gang. Mulig han ikke ante urå der han satt så fornøyd i vogna på vei til barnehagen, for denne veien har vi jo trillet så mange ganger før med storebror som går i samme barnehage.
De små skoene hans på plassen med bil buemerke.
En spent mamma.
Ja det er no spesielt med disse overgangene eller "veiskillene" i livet, de gangene vi må ta valg eller veien endrer seg fra de vante rutinene. Dette er en slik dag, det er en endring som jeg har visst ville komme og følt meg forberedt på, men alikavel så er det litt "skummelt". Den vanlige faste strukturen på dagen blir endret, vårt minste lille gull skal være sammen med andre, det er ikke mamma eller pappa som skal være de viktigste i livet hele døgnet.En skal tørre å la andre ta hand om noe av det kjæreste som en har. Vil han trives? Vil jeg trives med denne endringen? Vil det bli mye stress?
Jeg er positiv og tror det beste til det motsatte er bevisst, men jeg kjente alvoret se`g innover meg da jeg rundet hjørnet på barnehagen. Jeg krysser fingran for at vi blir å trives med denne endringen. Så vil jeg ønske alle andre som står forran veiskiller i disse dager- Lykke til:-)
1 kommentar:
Kjenner meg igjen i det du skriver. En overgang både for mor og barn, men kanskje verst for mor?
Iallefall en overgang og en ny hverdag for både store og små!
Ønsker dere lykke til og håper at det går bra:)
Ha en fin dag!
Legg inn en kommentar